Oppdatering

I dag har vi vært litt overalt, egentlig. Vi begynte med et besøk på The Royal Norwegian Consulate. Vi hadde prøvd å komme oss hit tidligere, men den ene gangen vi prøvde før var konsulatet stengt. Det har faktisk bare åpent fra 09.00 - 12.00. I dag hadde vi tid på morgenen, så vi fant ut at vi skulle ta oss en tur. På den korte kjøreturen rakk vi å se for oss et norsk kaffebord med kaffe og vaffler. Med vårt indre øye kunne vi alle også se de hygelige norske folkene som jobbet her. De måtte jo bare være hyggelige slik nordmenn er når de møtes i utlandet. Samme hvor nordmenn kommer fra, er de i utlandet og møter hverandre går praten lett om hvor fint det er å komme bort litt fra norsk kjas og mas.
Slik som vi hadde sett det for oss ble det dog ikke. Vi ble møtt av en stengt port som åpnet seg som om den ville sluke oss. Lenger inn i denne innestengte norske oasen ble vi møtt av flere hunder som var veldig glad for å se oss. Det samme kan nok ikke bli sagt om den tyske visekonsulaten som, reservert, tok i mot oss. Vi ble ført inn på et lite kontor uten noe slags kaffebord i det hele tatt, og vaflene vi hadde sett for oss var heller ikke å oppdrive. Hele affæren ble egentlig litt "klein" da samtalen slett ikke gikk glatt, men var heller preget av pinlige stillheter.
Med nesa ikke fullt så høyt i sky, dro vi hjemover før vi skulle dra på møte på CotA. Neste gang kan det nok være lurt at vi ringer først. Og vaflene må vi nok steke selv.

Senere på dagen møttes vi, Angie, Banana og Erina på rektors kontor. Her fikk vi litt mer klarhet i hvordan det er tenkt vi skal jobbe dette året. Vi fikk også planlagt et nytt møte hvor vi skal få litt mer oversikt over hva de tidligere deltakerne har bedrevet. Noe som kan være greit slik at vi ikke tar fatt på det samme.




Bakgården på College of the Arts










Etter en slik heftig start på dagen, følte vi at vi var på vei mot et liv i Namibia med rutiner. Dette (og det faktum at vi har spist på reataurant i to uker nå) førte til en ny giv. Vi ble plutselig ganske ivrige på å sette igang. Det naturlige neste steg var jo å melde seg inn i det første treningsstudioet vi fant. Nå skal vi ikke ligge på latsida! Når vi kommer hjem til jul skal vi være skikkelig pumpa og begynne med body-building. Eventuelt tar vi hele treninga med ro, og bare drar på senteret for å få litt mer energi i hverdagen.
Dette treningssenteret er da ikke for pyser. Når en melder seg inn får man en time med personlig trener som tar blodtrykk, kroppsfett og muskelmasse. Dette blir saker for en bleikfeit nordmann som kanskje overspiste littegrann i jula...



Hildegunn og Tor Sivert i sofaen på treningsstudioet.









På kvelden nå har vi vært å spist på den beste restauranten hittil; Kudu (tror jeg den het). Den ligger rett ned i bakken for oss, så her kunne vi spise så mye vi ville for så å trille hverandre hjem igjen.
Nå sitter vi med et glass vin med føttene i bassenget og hører på vakre toner som kommer ut fra mac'en til Hildegunn samt sirisser og gresshopper som spiller oss inn i natten. I lufta ligger en lukt av søte frukter blandet med klorlukta fra bassenget. Himmelen er stjerneklar, vannet i bassenget er varmt og rødvinen fra Sør-Afrika gir en unik smak av Namibisk sommer.



Kos ved bassengkanten