I don't like mondays...

I skrivende øyeblikk sitter jeg inne på rommet mitt i Kahn Street mens Tor Sivert lager te og Hildegunn i all hast ble kjørt av Banana til Môreson for å rekke et møte. Hvordan har det seg at jeg kan sitte stille på rommet mitt på en mandags morgen og skrive blogg? Bilen vår starter ikke!
I dag trodde vi at vi skulle kunne begynne så smått med faste rutiner, og sette oss på kontoret for å planlegge noen av de første undervisningstimene. I og med at bilen ikke knurrer lenger, men hoster og harker som en innrøkt bingo-trønder, ble ikke morgenen helt som planlagt. Litt stressa ble vi alle tre. Den eneste som tar morgenen med knusende ro, er Mitzy som får litt ekstra kos.






Mitzy tar mandagsstresset med knusende ro.














Etter gårsdagen er denne grå mandagsmorgenen en sterk kontrast. I går var vi på skikkelig søndagskjøretur (Hildegunn kjørte nesten hele turen, noe som er veldig stort! Hun har nesten ikke kjørt bil før, men tar til de Namibiske veiene som om hun ikke har gjort annet!). Vi hadde til og med med en rast. Rasten foregikk ikke i ekte norsk stil med matboks i en sky av eksos ved siden av veien, men på et av de mest, om ikke dèt mest fornemme hotellet i hele Windhoek. Heinitzburg Hotel. Dette er da et ombygd slott som ligger i høyden og ser utover den sørlige delen av byen. Her var det skikkelig fint, og det skulle vel bare mangle når én natt koster 1500 NOK. Ikke helt den standarden vi er vant med, men en lunsj innimellom kan vi vel unne oss.