søndag 18. mars 2012
Helga så langt
Denne helga har ikke vært som alle andre. Vi har ikke bare ligget på sofaen med en Windhoek lager og en pizzabit.
I går var det audition og utvelgelse av de nye Namibianerne som skal til Norge. Denne prossessen var det jeg og Tor Sivert som var valgt ut til å bli med på. Ikke at jeg tror Hildegunn hadde en så veldig stor trang til å være med da Thomas (kjæresten) ankom i går tidlig og skal være i en uke. Her er det vel ikke snakk om alt for masse tid.
Søknadene for de som ønsket seg til Norge hadde vi gått gjennom på forhånd for å gjøre et utvalg, og det var 9 stykker som var blitt innbedt til audition, av dem var det 8 som kom.
Veldig spennende for både Tor Sivert og meg at vi skulle få muligheten til å sitte på "den andre siden" når det kom til intervju. Vi har begge blitt intervjuet før til diverse stillinger, men aldri vært den som har stilt de meget kritiske spørsmålene.
Av de åtte som skulle fremføre sitt repetoar for oss var det varierende med talent og interesse virket det som. Vi fikk innblikk i hva namibisk dans og tromme er, og fikk også sett hvordan det står til med dem som er ute å lærer bort dette til andre. Noen var bedre, andre imponerte ikke fullt så masse.
Etter en lang dag, overrasket det meg at hele panelet faktisk var enige om hvem som skulle til Norge. Mer eller mindre, i allefall.
Vi ble enige om tre flotte kandidater som tidligere har vært elever på APA. Vi håper det var et godt valg. Jeg liker følelsen jeg sitter igjen med.
Thomas og Hildegunn tilbrakte gårsdagen på Heinitzburg Hotel med champagne og kanapéer. Det mest fasjonable hotellet i hele Windhoek, og dermed Namibia.
Jeg og Tor Sivert fikk ingen champagne så derfor dro vi på konsert på NICE. Veldig bra konsert. Endelig noe musikk som kan få oss til å tro vi kanskje ikke er på danskebåten.
Apropos konsert: Jeg og Tor Sivert skal på øving klokka 2 i dag med Ama-Khoe. Grunnen til dette er at vi skal opptre med han på NTN (nasjonalteateret) den 29. mars. Tror det kan bli gøy. Dersom han møter opp til øving denne gangen så...
I går var det audition og utvelgelse av de nye Namibianerne som skal til Norge. Denne prossessen var det jeg og Tor Sivert som var valgt ut til å bli med på. Ikke at jeg tror Hildegunn hadde en så veldig stor trang til å være med da Thomas (kjæresten) ankom i går tidlig og skal være i en uke. Her er det vel ikke snakk om alt for masse tid.
Søknadene for de som ønsket seg til Norge hadde vi gått gjennom på forhånd for å gjøre et utvalg, og det var 9 stykker som var blitt innbedt til audition, av dem var det 8 som kom.
Veldig spennende for både Tor Sivert og meg at vi skulle få muligheten til å sitte på "den andre siden" når det kom til intervju. Vi har begge blitt intervjuet før til diverse stillinger, men aldri vært den som har stilt de meget kritiske spørsmålene.
Av de åtte som skulle fremføre sitt repetoar for oss var det varierende med talent og interesse virket det som. Vi fikk innblikk i hva namibisk dans og tromme er, og fikk også sett hvordan det står til med dem som er ute å lærer bort dette til andre. Noen var bedre, andre imponerte ikke fullt så masse.
Etter en lang dag, overrasket det meg at hele panelet faktisk var enige om hvem som skulle til Norge. Mer eller mindre, i allefall.
Vi ble enige om tre flotte kandidater som tidligere har vært elever på APA. Vi håper det var et godt valg. Jeg liker følelsen jeg sitter igjen med.
Thomas og Hildegunn tilbrakte gårsdagen på Heinitzburg Hotel med champagne og kanapéer. Det mest fasjonable hotellet i hele Windhoek, og dermed Namibia.
Jeg og Tor Sivert fikk ingen champagne så derfor dro vi på konsert på NICE. Veldig bra konsert. Endelig noe musikk som kan få oss til å tro vi kanskje ikke er på danskebåten.
Apropos konsert: Jeg og Tor Sivert skal på øving klokka 2 i dag med Ama-Khoe. Grunnen til dette er at vi skal opptre med han på NTN (nasjonalteateret) den 29. mars. Tror det kan bli gøy. Dersom han møter opp til øving denne gangen så...
torsdag 8. mars 2012
Safari på N/a'an ku sê
Endelig fikk vi se noen ekte afrikanske dyr. Mitzy (katta vår) teller liksom ikke. Her en bavian. En av disse prøvde faktisk å stjele sandalen til ho ene som var med på turen.
På lodge'n har de tre geparder som er ganske tamme. De tar dem med ut på gåtur. Jeg likte dem skikkelig godt. De var kjempesøte. Katter, bare XXXL!
Den turen som vi var med på var en matrunde. Det betyr at vi var med en guide som kasta inn mat til alle dyrene. Ikke så rart denne løva så litt vel sulten ut når den kikka på oss som stod på andre siden av gjerdet.
Veldig blide nordmenn på safari. Jeg var spesielt gira. Kanskje litt i overkant...
Som bonus på denne turen fikk vi gå inn til en annen type afrikansk katt. Denne fikk vi til og med klappe! Jeg var kjempefornøyd!
Helgatur
Vi bestemte oss tidlig forrige uke at vi ville bort i helga, så vi pakket det nødvendige og vendte nesen bort fra Windheok. Ganske deilig å komme bort egentlig. Denne turen ga oss en nødvendig påminnelse om at vi faktisk er i Afrika!
Vi kjørte mot flyplassen, og tok derfra inn på en vei som bestod av sand. Ikke grå sand som jeg er kjent med fra før. Her skiftet det mellom rød, gul, oransje og mange andre farger. Da vi fortsatt ikke har fått fikset bilen var vi litt skeptisk når det kom til å faktisk kjøre på denne sandveien som faktisk hadde fartsgrense på 120...
Veien var faktisk overraskende snill mot både bil og nordmenn, men vi holdt oss under farstgrensa, for å si det sånn.
Etter å ha kjørt ca en time på denne veien, skulle vi ta av inn på enda en vei. Vi kjørte inn porten som bekreftet vi var på riktig vei, selv om GPSen til Hildegunn sa seg uenig i dette. Her var det snakk om traktorvei! Det var et stille øyeblikk i vår Toyota Corrolla hvor vi tenkte på å snu, men hadde vi bestillt hotellrom, skulle det jammen meg brukes!
Etter en felles innpust listet vi bilen frem over stein, vann, og, ja, alle elementer sett bort fra ild egentlig. Dette elementet kunne fort blitt en del av reisen det også, da bilen ikke akkurat er en off-road-type. Selv om det tok litt tid, kom vi oss faktisk frem. Det sier litt om bilen vår når de ansatte på hotellet ser på bilen og veien vi har kjørt, for så å se på oss i vantro. "Where there's a will, there's a way!"
Hotellet, eller lodge'n, vi hadde bestillt rom på het "N/a'an ku sê" (navnet er mer eller mindre umulig for meg å uttale da det inneholder både en og to klikkelyder.)
Det ligger vakkert plassert midt ute i det ville afrikanske landskapet. Likevel hadde det alle de bekvemmeligheter vi ønsket for helga, og vel så det!
Vi fikk en meget avslappende helg med god mat, øl ved bassenget, og jeg og Tor Sivert fikk endelig dra på safari!
N/a'an ku sê driver med "animal rescue" (her finnes det sikkert et godt norsk ord, men dessverre begynner mitt norske ordforråd å minke. Blir spennende å se meg kommunisere når jeg kommer hjem). De tar inn dyr som enten er skadet eller for unge til å klare seg selv. Mange av dyrene kommer som unger hvis mor er blitt skutt av en bonde. (naankuse.com)
Dette var vår midertidige hjem i helga. Mye mer spennende enn et vanlig hotellrom.
Inni hytta. Jeg og Hildegunn delte rom, Tor Sivert hadde en hytte for seg selv.
"A shower with a view"
Avslapping på høyt (eller lavt?) nivå. Dersom noen føler de er flinke på sveising, vil jeg legge inn en bestilling på en sånn stol. Hadde passet meg utmerket å ha en sånn på hytta.
Vi kjørte mot flyplassen, og tok derfra inn på en vei som bestod av sand. Ikke grå sand som jeg er kjent med fra før. Her skiftet det mellom rød, gul, oransje og mange andre farger. Da vi fortsatt ikke har fått fikset bilen var vi litt skeptisk når det kom til å faktisk kjøre på denne sandveien som faktisk hadde fartsgrense på 120...
Veien var faktisk overraskende snill mot både bil og nordmenn, men vi holdt oss under farstgrensa, for å si det sånn.
Etter å ha kjørt ca en time på denne veien, skulle vi ta av inn på enda en vei. Vi kjørte inn porten som bekreftet vi var på riktig vei, selv om GPSen til Hildegunn sa seg uenig i dette. Her var det snakk om traktorvei! Det var et stille øyeblikk i vår Toyota Corrolla hvor vi tenkte på å snu, men hadde vi bestillt hotellrom, skulle det jammen meg brukes!
Etter en felles innpust listet vi bilen frem over stein, vann, og, ja, alle elementer sett bort fra ild egentlig. Dette elementet kunne fort blitt en del av reisen det også, da bilen ikke akkurat er en off-road-type. Selv om det tok litt tid, kom vi oss faktisk frem. Det sier litt om bilen vår når de ansatte på hotellet ser på bilen og veien vi har kjørt, for så å se på oss i vantro. "Where there's a will, there's a way!"
Hotellet, eller lodge'n, vi hadde bestillt rom på het "N/a'an ku sê" (navnet er mer eller mindre umulig for meg å uttale da det inneholder både en og to klikkelyder.)
Det ligger vakkert plassert midt ute i det ville afrikanske landskapet. Likevel hadde det alle de bekvemmeligheter vi ønsket for helga, og vel så det!
Vi fikk en meget avslappende helg med god mat, øl ved bassenget, og jeg og Tor Sivert fikk endelig dra på safari!
N/a'an ku sê driver med "animal rescue" (her finnes det sikkert et godt norsk ord, men dessverre begynner mitt norske ordforråd å minke. Blir spennende å se meg kommunisere når jeg kommer hjem). De tar inn dyr som enten er skadet eller for unge til å klare seg selv. Mange av dyrene kommer som unger hvis mor er blitt skutt av en bonde. (naankuse.com)
Dette var vår midertidige hjem i helga. Mye mer spennende enn et vanlig hotellrom.
Inni hytta. Jeg og Hildegunn delte rom, Tor Sivert hadde en hytte for seg selv.
"A shower with a view"
Avslapping på høyt (eller lavt?) nivå. Dersom noen føler de er flinke på sveising, vil jeg legge inn en bestilling på en sånn stol. Hadde passet meg utmerket å ha en sånn på hytta.
torsdag 1. mars 2012
Ting som er forskjellig fra Norge
MAT:
Her kan vi velge å kjøpe melk med eller uten datomerking. Den uten kaller seg "Ever Fresh" noe som på godt norsk betyr at den er blitt tilsatt noe som kanskje ikke er altfor sunt å få i seg masse av.
På butikken er det bare tre typer brød å velge mellom. Da jeg ikke er en stor brødspiser selv, er dette nok for min del. Dersom du vil ha noe annet enn "White Bread", "Brown Bread" (ja, til og med melet er merket med farger. Står ingenting om hva det egentlig innegholder) eller rugbrød, må du nok ta fram bakeevnene dine.
Kjøtt. Dette finnes det masse av! Hele tiden kan man se noen som spiser kjøtt. Ett av de første spørsmålene vi fikk var "Er noen av dere vegetarianere?". Hvorfor? Jo, dersom man ikke spiser kjøtt, blir kosten bestående av ganske mange posjoner med gresk salat (dette dersom du ikke ønsker å lage maten selv).
JOBB:
Noe som kan være ganske frustrerende, som vi har fått merke, er at tempoet i arbeid her ikke er det samme som hjemme. Hver dag på vei til og fra jobb kjører vi forbi noen som holder på med veiarbeid. Dette er jo flott, da de holder veiene gode å kjøre på.
Derimot er det antallet av arbeidere som skal til for å utøve dette asfalt-lappe-arbeidet som jeg har bitt meg merke i. Her er det snakk om en hel skokk med folk, kanskje ti, som står å ser på den éne personen som legger asfalt på en veibit ikke større en et a4-ark.
Kanskje er dette et dårlig eksempel, da det skjer mer eller mindre på samme måte i Norge. Bare med større maskiner.
KJØRING:
...eller tuting som det kan kalles her. På veiene rundt om i Windhoek kommer man seg ikke langt uten at man hører tuting fra en eller annen retning. Dersom en ikke legger seg på hornet her, har man visst ikke rett til å kjøre. Alle skal vite til en hver tid hvor alle de andre bilistene i hele byen er.
Hva tuting betyr i Norge:
"Ikke gjør sånn!" (Altså et nødsignal.)
Hva tuting betyr i Namibia:
"Ikke gjør sånn!"
"Det er rødt lys. Stopp!"
"Det er grønt lys. Kjør!"
"Nå gjør jeg sånn... bare så du vet det..."
"Unna vei! Her kommer jeg!"
"Jeg er en taxi, og jeg er ledig"
"Pokkers taxi!"
"Hei!"
og ikke minst:
"Jeg tuter bare fordi alle andre gjør det..."
Her kan vi velge å kjøpe melk med eller uten datomerking. Den uten kaller seg "Ever Fresh" noe som på godt norsk betyr at den er blitt tilsatt noe som kanskje ikke er altfor sunt å få i seg masse av.
På butikken er det bare tre typer brød å velge mellom. Da jeg ikke er en stor brødspiser selv, er dette nok for min del. Dersom du vil ha noe annet enn "White Bread", "Brown Bread" (ja, til og med melet er merket med farger. Står ingenting om hva det egentlig innegholder) eller rugbrød, må du nok ta fram bakeevnene dine.
Kjøtt. Dette finnes det masse av! Hele tiden kan man se noen som spiser kjøtt. Ett av de første spørsmålene vi fikk var "Er noen av dere vegetarianere?". Hvorfor? Jo, dersom man ikke spiser kjøtt, blir kosten bestående av ganske mange posjoner med gresk salat (dette dersom du ikke ønsker å lage maten selv).
JOBB:
Noe som kan være ganske frustrerende, som vi har fått merke, er at tempoet i arbeid her ikke er det samme som hjemme. Hver dag på vei til og fra jobb kjører vi forbi noen som holder på med veiarbeid. Dette er jo flott, da de holder veiene gode å kjøre på.
Derimot er det antallet av arbeidere som skal til for å utøve dette asfalt-lappe-arbeidet som jeg har bitt meg merke i. Her er det snakk om en hel skokk med folk, kanskje ti, som står å ser på den éne personen som legger asfalt på en veibit ikke større en et a4-ark.
Kanskje er dette et dårlig eksempel, da det skjer mer eller mindre på samme måte i Norge. Bare med større maskiner.
KJØRING:
...eller tuting som det kan kalles her. På veiene rundt om i Windhoek kommer man seg ikke langt uten at man hører tuting fra en eller annen retning. Dersom en ikke legger seg på hornet her, har man visst ikke rett til å kjøre. Alle skal vite til en hver tid hvor alle de andre bilistene i hele byen er.
Hva tuting betyr i Norge:
"Ikke gjør sånn!" (Altså et nødsignal.)
Hva tuting betyr i Namibia:
"Ikke gjør sånn!"
"Det er rødt lys. Stopp!"
"Det er grønt lys. Kjør!"
"Nå gjør jeg sånn... bare så du vet det..."
"Unna vei! Her kommer jeg!"
"Jeg er en taxi, og jeg er ledig"
"Pokkers taxi!"
"Hei!"
og ikke minst:
"Jeg tuter bare fordi alle andre gjør det..."
Abonner på:
Innlegg (Atom)