Her kommer det noen bilder fra familieturen til Etosha.
Her fikk vi se struts...
Springbukk...
Gnu...
Giraff...
... og en stykk veldig uredd og nærgående elefant!
tirsdag 17. april 2012
Siden sist 4.1
Okay, ett innlegg til.
Her kommer det noen bilder fra familieturen til Etosha.
Her fikk vi se struts...
Springbukk...
Gnu...
Giraff...
... og en stykk veldig uredd og nærgående elefant!
Her kommer det noen bilder fra familieturen til Etosha.
Her fikk vi se struts...
Springbukk...
Gnu...
Giraff...
... og en stykk veldig uredd og nærgående elefant!
Siden sist 4
Ja, dette er det siste innlegget denne gangen. Lover!
Endelig har vi kommet frem til den delen hvor resten av familien kom ned og alle fem la ut på tur. Vi hadde leid en svær buss, så det var godt med plass, til og med når alle hadde med masse kofferter.
Etter et par dager i Windhoek, dro vi til Swakopmund, så til Etosha, for så å returnere til Windhoek.
I og med at jeg ble syk i Swakopmund har jeg dessverre ikke bilder derfra.
Velkomstmiddag for hele familien på Thule som er en av de flotteste hotellene i Windheok. Her spiste vi meget godt med utsikt over hele byen.
Dag Erik holdt et seminar for alle studentene på APA. De virket interresserte, men det som virkelig fikk dem til å sperre øynene opp var at han faktisk fikk til å spille reggae OG samba. Det var nok det som skulle til for å få respekt der i gården, du.
Quad-bike tur måtte jo med på reiseplanen.
Ett skilt som kanskje er litt overflødig, da det er satt ved veien i en ørken?
Denne båten lå på veien fra Swakopmund til Henties Bay. Det virket ikke som det var så lenge siden den hadde gått på grunn, men den var likevel ganske uhyggelig, spesielt med tanke på været som var utrolig grått.
Det vi ikke fikk bilde av her er da at vi hadde kjørt ut på stranda og bilen (les bussen) satte seg fast i sanda. Ikke spesielt hyggelig, men vi kom oss da opp til slutt.
Endelig har vi kommet frem til den delen hvor resten av familien kom ned og alle fem la ut på tur. Vi hadde leid en svær buss, så det var godt med plass, til og med når alle hadde med masse kofferter.
Etter et par dager i Windhoek, dro vi til Swakopmund, så til Etosha, for så å returnere til Windhoek.
I og med at jeg ble syk i Swakopmund har jeg dessverre ikke bilder derfra.
Velkomstmiddag for hele familien på Thule som er en av de flotteste hotellene i Windheok. Her spiste vi meget godt med utsikt over hele byen.
Dag Erik holdt et seminar for alle studentene på APA. De virket interresserte, men det som virkelig fikk dem til å sperre øynene opp var at han faktisk fikk til å spille reggae OG samba. Det var nok det som skulle til for å få respekt der i gården, du.
Quad-bike tur måtte jo med på reiseplanen.
Ett skilt som kanskje er litt overflødig, da det er satt ved veien i en ørken?
Denne båten lå på veien fra Swakopmund til Henties Bay. Det virket ikke som det var så lenge siden den hadde gått på grunn, men den var likevel ganske uhyggelig, spesielt med tanke på været som var utrolig grått.
Det vi ikke fikk bilde av her er da at vi hadde kjørt ut på stranda og bilen (les bussen) satte seg fast i sanda. Ikke spesielt hyggelig, men vi kom oss da opp til slutt.
Siden sist 3.1
Sammen med foreldrene mine fikk jeg også oppleve min første safari. Vi kjørte ganske langt, ca. halveis til Botswana mot øst. Endelig noen ekte afrikanske dyr!
Gnu...
Oryx...
Steinbukk...
Elefant...
... og inntrønder i solnedgang.
Flott tur!
Gnu...
Oryx...
Steinbukk...
Elefant...
... og inntrønder i solnedgang.
Flott tur!
Siden sist 3.0
Som nevnt i tidligere innlegg fikk jeg besøk av familien i påska. Både mamma, pappa, Dag Erik og Gudrun tok seg tid til å besøke meg her nede. Kjempekoselig!
Min mor og far kom noen dager før Dag Erik og Gudrun, så vi hadde tid til å se oss litt rundt på forhånd.
Vi tok oss en tur sørover til Reoboth, som viste seg å være en veldig liten by, men på turen tilbake fant vi litt av en perle hvor vi kunne spise lunsj.
Den lille perlen vi fant på tur litt sør for Windhoek.
Veiene i Namibia er ikke så veldig spennende. Her går det mest rett fram... og på "feil" side av veien.
Norsk rast...
...og rast av den afrikanske typen.
Min mor og far kom noen dager før Dag Erik og Gudrun, så vi hadde tid til å se oss litt rundt på forhånd.
Vi tok oss en tur sørover til Reoboth, som viste seg å være en veldig liten by, men på turen tilbake fant vi litt av en perle hvor vi kunne spise lunsj.
Den lille perlen vi fant på tur litt sør for Windhoek.
Veiene i Namibia er ikke så veldig spennende. Her går det mest rett fram... og på "feil" side av veien.
Norsk rast...
...og rast av den afrikanske typen.
Siden sist 2
Litt før påske var jeg så heldig å få besøk fra to kanter samtidig. Både foreldrene mine, samt Mari og Siv kom på besøk!
Det var utrolig koselig å se både Mari og Siv igjen. I 2010 var de her på praksis gjennom sykepleien, og alle de erfaringene de snakket om da de kom tilbake var nok en stor del til at jeg søkte meg ned hit. Og jenter? Jeg angrer ikke!
Som seg hør og bør når man får besøk her nede, må man jo ta med besøket på konsert for så å ta seg til Joe's for en øl.
Her nede er det en serie konserter som holder på nå som heter "Last band standing". Dette er en konkurranse hvor 24 band i løpet av x antall kvelder skal bli til ett band som så blir kåret som vinner, og får gå hjem med 50,000 N$.
Jeg dro med både foreldre og venninner på dette. For en konsert! Vi fikk høre fire band som alle spillte musikk som jeg ville putte i kategorien "Afrikansk". Det rykket faktisk så i rocke-foten at både jeg, Siv og mamma (!) gikk frem og svingte oss. Det var kjempegøy!
Siv, Mari, jeg og pappa på National Theatre of Namibia på konsert.
Da dette bandet spillte klarte ikke min mor å holde seg i stolen lenger. (Og i og med at det hele foregikk på scenen eller "backstage" på NTN kan vi alle skryte på oss å ha danset på scenen på nasjonalteateret i Namibia. Ikke verst!)
Jentetur på Joe's etter konserten. Hyggelig med litt sladderprat fra Norge.
Det var utrolig koselig å se både Mari og Siv igjen. I 2010 var de her på praksis gjennom sykepleien, og alle de erfaringene de snakket om da de kom tilbake var nok en stor del til at jeg søkte meg ned hit. Og jenter? Jeg angrer ikke!
Som seg hør og bør når man får besøk her nede, må man jo ta med besøket på konsert for så å ta seg til Joe's for en øl.
Her nede er det en serie konserter som holder på nå som heter "Last band standing". Dette er en konkurranse hvor 24 band i løpet av x antall kvelder skal bli til ett band som så blir kåret som vinner, og får gå hjem med 50,000 N$.
Jeg dro med både foreldre og venninner på dette. For en konsert! Vi fikk høre fire band som alle spillte musikk som jeg ville putte i kategorien "Afrikansk". Det rykket faktisk så i rocke-foten at både jeg, Siv og mamma (!) gikk frem og svingte oss. Det var kjempegøy!
Siv, Mari, jeg og pappa på National Theatre of Namibia på konsert.
Da dette bandet spillte klarte ikke min mor å holde seg i stolen lenger. (Og i og med at det hele foregikk på scenen eller "backstage" på NTN kan vi alle skryte på oss å ha danset på scenen på nasjonalteateret i Namibia. Ikke verst!)
Jentetur på Joe's etter konserten. Hyggelig med litt sladderprat fra Norge.
Siden sist
I og med at det er så lenge siden jeg har blogget noe som helst, blir dette til en liten serie av hva som har skjedd på denne siden av verden siden sist. Mest blir det nok bilder, da jeg vet det er det som er mest spennende.
En dag i slutten av mars, mens Thomas'en til Hildegunn var på besøk, fikk vi med oss Ishmael som guide til Katutura. Dette er townshipen utenfor Windheok. Her bor det masse mennesker, og under Apartheid var det her de svarte namibierne ble plassert. Reglene sa at de skulle være i sin bydel før klokka slo 17.00. Dette merkes fortsatt, spesielt i sentrum der det stort sett er meget stille etter dette tidspunktet.
Dette var en flott lørdag, det var varmt og sola skinte. Vi fikk presset alle fem inn i vår lille toyota, og avgangen fra parkeringsplassen på CotA var fyllt av spente nordmenn.
Katutura ligger som sagt nord for byen, og med en gang en kommer over "bygrensa" kommer man til det "orntlige Afrika" ganske fort. Det var faktisk ganske forfriskende å se at alt her ikke er så flott og rent som det er nede i sentrum.
Husene i Katutura
I slike sjul som dette kan du fiksa sko, klipt hår eller få tatt en øl eller to.
Et av mange market i Katutura.
Ismael, dagens guide, tok oss med til innsjøen i Katutura som er populært sted for lunsj og braaï (Grilling).
Eventuelt kan man kjøpe grillmaten ferdig grilla.
En dag i slutten av mars, mens Thomas'en til Hildegunn var på besøk, fikk vi med oss Ishmael som guide til Katutura. Dette er townshipen utenfor Windheok. Her bor det masse mennesker, og under Apartheid var det her de svarte namibierne ble plassert. Reglene sa at de skulle være i sin bydel før klokka slo 17.00. Dette merkes fortsatt, spesielt i sentrum der det stort sett er meget stille etter dette tidspunktet.
Dette var en flott lørdag, det var varmt og sola skinte. Vi fikk presset alle fem inn i vår lille toyota, og avgangen fra parkeringsplassen på CotA var fyllt av spente nordmenn.
Katutura ligger som sagt nord for byen, og med en gang en kommer over "bygrensa" kommer man til det "orntlige Afrika" ganske fort. Det var faktisk ganske forfriskende å se at alt her ikke er så flott og rent som det er nede i sentrum.
Husene i Katutura
I slike sjul som dette kan du fiksa sko, klipt hår eller få tatt en øl eller to.
Et av mange market i Katutura.
Ismael, dagens guide, tok oss med til innsjøen i Katutura som er populært sted for lunsj og braaï (Grilling).
Eventuelt kan man kjøpe grillmaten ferdig grilla.
Abonner på:
Innlegg (Atom)