Ferietur i August

I skrivende øyeblikk begynner det å nærme seg slutten på ferien. Vi har hatt... ja, la oss kalle det vinterferie i nesten to uker. I begynnelsen av disse to ukene fikk vi igjen besøk fra Norge. Denne gangen var det søsteren til Tor Sivert, Rannveig, som fant veien nedover jordkula til det sørlige Afrika.
Da vi alle hadde ferie og vi hadde besøk, ble det bestemt at vi skulle ut på tur. Denne gangen gikk turen til sør, mot ørken, canyon og døde daler...


Vi dro fra Windhoek torsdag 23. august og kjørte mer eller mindre direkte sørover mot Bukkaros. Dette er da en "vulkan" som eksploderte en gang for lenge, lenge siden og etterlot et krater. Jeg følte nok ikke helt at min indre geolog ble vekket av synet, men det var veldig godt å komme seg ut av Windhoek og vi fikk se en veldig flott solnedgang.

Hele gjengen på første camp. Alle er gode å mette etter et godt førsteforsøk av "Potjie" (uttales "pojki")

Fin utsikt innover dalen mot Bukkaros.

På veien videre til Fish River Canyon stoppet for å se på "quiver tree". Dette er en type trær som visstnok bare vokser i sør av Namibia. Det eldste av trærne var over 500 år gammelt. Da disse trærne ikke vokser mer enn 3 cm i året var det ikke så stort som en kanskje skulle tro, men fint var det.
Etter å ha tilbrakt en natt på campingen til Cañon Roadhouse - en lodge med biltema - dro vi inn mot Fish River Canyon. Her snakker vi hull i bakken! Dersom du er den eventyrlystne typen går det an å booke en 5 dagers gå tur gjennom canyonen. For min del ble det ikke denne gangen... kanskje neste? Ikke det at jeg er veldig den "gå bare for å gå" typen, men da jeg fikk høre at det endte på et spa ble det hele mer fristende. Eller kanskje jeg tar spa-delen...

Utsikt fra toppen av Fish River Canyon

Etter å ha brukt en god dag ved canyonen og nok en fin natt på Cañon Roadhouse, dro vi videre - denne gangen med nesa mot Luderitz. Før vi kom så langt dro vi innom Dias Point og Storm Vogel Bucht. Først nevnte er et kors ved kysten i minne om de portugisiske sjømennene som forvillet seg til denne delen av Afrika.
Storm Vogel Bucht er nok mer interressant for oss nordmenn enn noen annen, da dette er gjenlevninger av hvalfangere som holdt til her for ei stund siden. Dette var karer fra Norge som jaktet på havets biff og som ikke tok med søpla si når de dro. Nå ligger det flere store metalldeler - ikke vet jeg hva de er - på standa og ruster bort.

Storm Vogel Bucht

Luderitz var en interressant by. Her kan en snakke identitetskrise. Tyske bygninger i afrikanske farger, altså veldig sterke farger... veldig! Vi kom til Luderitz på en søndag, så byen var nok stillere enn ellers. Men vi fikk sett det som var å se, og Hildegunn fikk leke seg litt på svaberga. Godt for en sjø-elsker fra Jøa.


Sist på turist-lista over "places to visit" var Sossusvlei. En vlei kan da bli oversatt til "dal" eller om man skal tro Google "våtmark". Vi fikk uansett gått opp på en stor sanddyne, og sett døde trær. Vi gikk opp på Dune 45, som er den mest besøkte dyna for turister, men det er også mulig å gå opp på andre dyner.
Dead vlei var et ganske spesielt syn. Her var det flat sand omgitt av sanddyner, og i midten stod det masse døde trær. Disse har nok stått her en stund.

Dead Vlei

Vi var også innom Sossusvlei som er en innsjø midt ute i ørkenen. Det minte meg om slike oaser som en kan se i Asterix- filmer.
Fin avslutning på en fin tur.