søndag 10. juni 2012

Kollegafest

I løpet av første term bestemte vi oss for at vi ville invitere kolleger på en sosial samling på ett eller annet sted, og det som fallt seg mest naturlig var hjemme hos oss i Kahn Street. Dessverre fikk ingen av kollegene, heller ikke vi, tid til å få til noe slikt i første term. Denne termen, derimot, gikk vi i møte med nytt giv, og inviterte derfor kolleger på braaï hjemme hos oss på fredag.

Før vi kunne slå oss løs og åpne de nyinnkjøpte champagne-flaskene, måtte vi jobbe. Vi hadde timer frem til lunsj - som i motsetning til i Norge finner sted klokka 13.00 - og etter det hadde vi et møte med Erina og Banana om NoNa og CotA. Dette er møtene som vi har ved jevne mellomrom hvor vi har muligheten til å snakke mer eller mindre fritt om alt det vi ser som en utfordring med oppholdet, og også bestemme hvordan vi skal fortsette med den jobben vi gjør. Møtene her nede kan vel sies å være til tider frustrerende. Jeg må innrømme at ved noen anledninger har det føltes helt poengløst å sitte i et rom å høre på pjattet til mine namibianske kolleger når jeg heller kunne gjort en annen del av jobben.
På møte på fredag derimot, fikk vi unnagjort saklista på null komma niks, og vi fikk sagt det vi hadde på tenkt på under ferien - ikke det at jobben akkurat var det vi tenkte mest på når vi fartet rundt på det sørlige kontinentet...

Etter møte var det tid for å komme seg hjem og fikse og ordne. Vi hadde bestemt oss for å holde kalaset ute, så da var det lapaen som måtte undergå en makeover.
Grillen ble satt på når de første gjestene kom, og de fleste fra APA kom. Vi var totalt 8 av 11. Ikke verst.




Tor Sivert og Morné tok seg av grillinga.







Vi andre koste oss ved bordet i lapaen. Fra venstre: Biwa, Banana, Sandy, Angie og Hildegunn.



I "ekte norsk" stil hadde vi satt opp litt underholdning på kveldens program. Etter mat var det et kulturelt innslag etterfulgt av natursti!

Det var virkelig en hyggelig kveld, og jeg tror at alle våre kolleger koste seg med en flott aften.


Det kunne jo ikke være annet enn suksess når kvelden ender med at jeg blir fridd til av en av våre namibiske kolleger...

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar