Siden sist 3.0

Som nevnt i tidligere innlegg fikk jeg besøk av familien i påska. Både mamma, pappa, Dag Erik og Gudrun tok seg tid til å besøke meg her nede. Kjempekoselig!

Min mor og far kom noen dager før Dag Erik og Gudrun, så vi hadde tid til å se oss litt rundt på forhånd.
Vi tok oss en tur sørover til Reoboth, som viste seg å være en veldig liten by, men på turen tilbake fant vi litt av en perle hvor vi kunne spise lunsj.



Den lille perlen vi fant på tur litt sør for Windhoek.






Veiene i Namibia er ikke så veldig spennende. Her går det mest rett fram... og på "feil" side av veien.




Norsk rast...



...og rast av den afrikanske typen.

Siden sist 2

Litt før påske var jeg så heldig å få besøk fra to kanter samtidig. Både foreldrene mine, samt Mari og Siv kom på besøk!

Det var utrolig koselig å se både Mari og Siv igjen. I 2010 var de her på praksis gjennom sykepleien, og alle de erfaringene de snakket om da de kom tilbake var nok en stor del til at jeg søkte meg ned hit. Og jenter? Jeg angrer ikke!

Som seg hør og bør når man får besøk her nede, må man jo ta med besøket på konsert for så å ta seg til Joe's for en øl.
Her nede er det en serie konserter som holder på nå som heter "Last band standing". Dette er en konkurranse hvor 24 band i løpet av x antall kvelder skal bli til ett band som så blir kåret som vinner, og får gå hjem med 50,000 N$.

Jeg dro med både foreldre og venninner på dette. For en konsert! Vi fikk høre fire band som alle spillte musikk som jeg ville putte i kategorien "Afrikansk". Det rykket faktisk så i rocke-foten at både jeg, Siv og mamma (!) gikk frem og svingte oss. Det var kjempegøy!




Siv, Mari, jeg og pappa på National Theatre of Namibia på konsert.





Da dette bandet spillte klarte ikke min mor å holde seg i stolen lenger. (Og i og med at det hele foregikk på scenen eller "backstage" på NTN kan vi alle skryte på oss å ha danset på scenen på nasjonalteateret i Namibia. Ikke verst!)






Jentetur på Joe's etter konserten. Hyggelig med litt sladderprat fra Norge.

Siden sist

I og med at det er så lenge siden jeg har blogget noe som helst, blir dette til en liten serie av hva som har skjedd på denne siden av verden siden sist. Mest blir det nok bilder, da jeg vet det er det som er mest spennende.

En dag i slutten av mars, mens Thomas'en til Hildegunn var på besøk, fikk vi med oss Ishmael som guide til Katutura. Dette er townshipen utenfor Windheok. Her bor det masse mennesker, og under Apartheid var det her de svarte namibierne ble plassert. Reglene sa at de skulle være i sin bydel før klokka slo 17.00. Dette merkes fortsatt, spesielt i sentrum der det stort sett er meget stille etter dette tidspunktet.
Dette var en flott lørdag, det var varmt og sola skinte. Vi fikk presset alle fem inn i vår lille toyota, og avgangen fra parkeringsplassen på CotA var fyllt av spente nordmenn.

Katutura ligger som sagt nord for byen, og med en gang en kommer over "bygrensa" kommer man til det "orntlige Afrika" ganske fort. Det var faktisk ganske forfriskende å se at alt her ikke er så flott og rent som det er nede i sentrum.






Husene i Katutura






I slike sjul som dette kan du fiksa sko, klipt hår eller få tatt en øl eller to.







Et av mange market i Katutura.







Ismael, dagens guide, tok oss med til innsjøen i Katutura som er populært sted for lunsj og braaï (Grilling).






Eventuelt kan man kjøpe grillmaten ferdig grilla.

Konserten på Nice

Oppvarming med Shishani


Hovedatraksjon var: Jackson Wahengo

Helga så langt

Denne helga har ikke vært som alle andre. Vi har ikke bare ligget på sofaen med en Windhoek lager og en pizzabit.
I går var det audition og utvelgelse av de nye Namibianerne som skal til Norge. Denne prossessen var det jeg og Tor Sivert som var valgt ut til å bli med på. Ikke at jeg tror Hildegunn hadde en så veldig stor trang til å være med da Thomas (kjæresten) ankom i går tidlig og skal være i en uke. Her er det vel ikke snakk om alt for masse tid.
Søknadene for de som ønsket seg til Norge hadde vi gått gjennom på forhånd for å gjøre et utvalg, og det var 9 stykker som var blitt innbedt til audition, av dem var det 8 som kom.
Veldig spennende for både Tor Sivert og meg at vi skulle få muligheten til å sitte på "den andre siden" når det kom til intervju. Vi har begge blitt intervjuet før til diverse stillinger, men aldri vært den som har stilt de meget kritiske spørsmålene.
Av de åtte som skulle fremføre sitt repetoar for oss var det varierende med talent og interesse virket det som. Vi fikk innblikk i hva namibisk dans og tromme er, og fikk også sett hvordan det står til med dem som er ute å lærer bort dette til andre. Noen var bedre, andre imponerte ikke fullt så masse.
Etter en lang dag, overrasket det meg at hele panelet faktisk var enige om hvem som skulle til Norge. Mer eller mindre, i allefall.
Vi ble enige om tre flotte kandidater som tidligere har vært elever på APA. Vi håper det var et godt valg. Jeg liker følelsen jeg sitter igjen med.

Thomas og Hildegunn tilbrakte gårsdagen på Heinitzburg Hotel med champagne og kanapéer. Det mest fasjonable hotellet i hele Windhoek, og dermed Namibia.
Jeg og Tor Sivert fikk ingen champagne så derfor dro vi på konsert på NICE. Veldig bra konsert. Endelig noe musikk som kan få oss til å tro vi kanskje ikke er på danskebåten.
Apropos konsert: Jeg og Tor Sivert skal på øving klokka 2 i dag med Ama-Khoe. Grunnen til dette er at vi skal opptre med han på NTN (nasjonalteateret) den 29. mars. Tror det kan bli gøy. Dersom han møter opp til øving denne gangen så...

Safari på N/a'an ku sê

Endelig fikk vi se noen ekte afrikanske dyr. Mitzy (katta vår) teller liksom ikke. Her en bavian. En av disse prøvde faktisk å stjele sandalen til ho ene som var med på turen.



På lodge'n har de tre geparder som er ganske tamme. De tar dem med ut på gåtur. Jeg likte dem skikkelig godt. De var kjempesøte. Katter, bare XXXL!




Den turen som vi var med på var en matrunde. Det betyr at vi var med en guide som kasta inn mat til alle dyrene. Ikke så rart denne løva så litt vel sulten ut når den kikka på oss som stod på andre siden av gjerdet.



Veldig blide nordmenn på safari. Jeg var spesielt gira. Kanskje litt i overkant...



Som bonus på denne turen fikk vi gå inn til en annen type afrikansk katt. Denne fikk vi til og med klappe! Jeg var kjempefornøyd!

Helgatur

Vi bestemte oss tidlig forrige uke at vi ville bort i helga, så vi pakket det nødvendige og vendte nesen bort fra Windheok. Ganske deilig å komme bort egentlig. Denne turen ga oss en nødvendig påminnelse om at vi faktisk er i Afrika!
Vi kjørte mot flyplassen, og tok derfra inn på en vei som bestod av sand. Ikke grå sand som jeg er kjent med fra før. Her skiftet det mellom rød, gul, oransje og mange andre farger. Da vi fortsatt ikke har fått fikset bilen var vi litt skeptisk når det kom til å faktisk kjøre på denne sandveien som faktisk hadde fartsgrense på 120...
Veien var faktisk overraskende snill mot både bil og nordmenn, men vi holdt oss under farstgrensa, for å si det sånn.

Etter å ha kjørt ca en time på denne veien, skulle vi ta av inn på enda en vei. Vi kjørte inn porten som bekreftet vi var på riktig vei, selv om GPSen til Hildegunn sa seg uenig i dette. Her var det snakk om traktorvei! Det var et stille øyeblikk i vår Toyota Corrolla hvor vi tenkte på å snu, men hadde vi bestillt hotellrom, skulle det jammen meg brukes!

Etter en felles innpust listet vi bilen frem over stein, vann, og, ja, alle elementer sett bort fra ild egentlig. Dette elementet kunne fort blitt en del av reisen det også, da bilen ikke akkurat er en off-road-type. Selv om det tok litt tid, kom vi oss faktisk frem. Det sier litt om bilen vår når de ansatte på hotellet ser på bilen og veien vi har kjørt, for så å se på oss i vantro. "Where there's a will, there's a way!"

Hotellet, eller lodge'n, vi hadde bestillt rom på het "N/a'an ku sê" (navnet er mer eller mindre umulig for meg å uttale da det inneholder både en og to klikkelyder.)
Det ligger vakkert plassert midt ute i det ville afrikanske landskapet. Likevel hadde det alle de bekvemmeligheter vi ønsket for helga, og vel så det!

Vi fikk en meget avslappende helg med god mat, øl ved bassenget, og jeg og Tor Sivert fikk endelig dra på safari!
N/a'an ku sê driver med "animal rescue" (her finnes det sikkert et godt norsk ord, men dessverre begynner mitt norske ordforråd å minke. Blir spennende å se meg kommunisere når jeg kommer hjem). De tar inn dyr som enten er skadet eller for unge til å klare seg selv. Mange av dyrene kommer som unger hvis mor er blitt skutt av en bonde. (naankuse.com)



Dette var vår midertidige hjem i helga. Mye mer spennende enn et vanlig hotellrom.




Inni hytta. Jeg og Hildegunn delte rom, Tor Sivert hadde en hytte for seg selv.




"A shower with a view"




Avslapping på høyt (eller lavt?) nivå. Dersom noen føler de er flinke på sveising, vil jeg legge inn en bestilling på en sånn stol. Hadde passet meg utmerket å ha en sånn på hytta.